Pilegrimsleden, etappe 13 Lillehammer-Øyer 17.aug 2019
Regnvær lukter godt de første 3 timene, så blir man gjennomvåt uansett prisen på regtøyet.
Hva så vi? Dugg på brillene og mye gråfarge. Trettende etappe (lykketall?). Neste tur går gjennom Tretten😲.
Aldri så galt så er det godt for noe!
Vi startet turen med overnatting i et eventyr- hus i en eventyrhage på Lillehammer. Privat utleier, et idyllisk rom med utsikt over en fossene elvebekk som rant gjennom hagen, en gammel stentrapp og høye flotte trær rammet inn huset og blomstene.
Damen som bodde der var verd hele regnværsturen, spennende og fargerik. Hadde bodd i Italia i mange år, var kunstner, holdt på med healing og åndelig utvikling. Hun var et skjeldent møte, gjestfri, morsom og flink.
På veggen hang et selvmalte malerier av bl. a en hest. Den minnet om Logi, varm og snill utstråling. Fikk ikke øynene fra den.
Hun hadde hatt besøk av en som ville kjøpe det, men hun klarte ikke selge det. Prøvde male et likt, det gikk ikke, han fikk ingen hest ( kunst kan ikke tvinges frem).
Jeg skulle ikke kommet derfra, pratet og pratet, vi hadde mye tifelles. Jon begynte å gå, borte var han…
🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿
Bilde: elvaebekken gjennom eventyrhage ved Ellen Margrethe Kolberg overnatting for pilegrimmer i Staudeveien 2 «Casa de solsikke»
Fikk revet meg løs med avtale om å treffes igjen. Håper vi får til det.
Hvilte på laubæren gjennom mange skritt i regnværet, denne gode bølgen av et positive og unikt møte var godt å tenke på, mange gode tanker å smake på og dvele ved. Gode tanker kan virkelig lyse opp ens vei, være et annet sted enn kroppen, drømme seg bort, glemme her og nå, fantasere…
Adam var ikke evig i paradis, virkeligheten innhenter
– så med ett, innhentet den fysiske verden meg og alt ble grått og vått.
🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿
Bilde 2: Jon var heller ikke helt i 100
Det tok riktignok noen timer før vi ble desillusjonert og motløse, ca 3-4 timer
….. før det… var tøyet tørt, magen full og naturen luktet godt.
Prøvde å nyte de smale stiene med såpeglatt leire og sleipe røtter. Så for oss hvor vakkert det ville vært med solstråler mellom de høye trærne, t-shorte og blå himmel (se video av Jon fra dette stedet, trykk på «bildet» under)
🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿
Bilder under: Glatt
For å få tiden til å gå gjorde jeg en meditasjon med ord, som vi lærte av dama i eventyrhagen, forebygger alzheimer sa hun (ikke dumt)
Sa, ta, ne, ma
Bruksanvisning:
sa; pekepinger på tommel
ta; langfinger på tommel
ne; ring finger på tommel
ma; lillefinger på tommel
Jon foreslo vi kunne hoppe på godstoget og leke Western. Godt forslag. Vi har jo både tatt taxi, bilen til Hr. Snillesen, samt sykkel, så hvorfor ikke..
Etter noen timer i regnvær håpet jeg på at Jon var så våt og sliten (og sur og lei) at han ville foreslå å bryte, men det kom ikke. Så da gikk vi da….
For å holde humøret oppe foreslo jeg å synge litt. Sang kan jo løfte humøret.
Noen folk i Levanger har forsket på psyken ift sang, det ga positive resultater (lenken under).
– En slavegospelsang ville vel passe?
Han var FOR langt nede til å ta imot, han synes det var EN dårlig IDE, så jeg sang alene jeg….. kom ikke på noen gospel sanger da, men «Go Dawn Moses» hadde vel passet bra (vi gikk dypere og dypere ned) men det ble en lystigere sang!
https://psykologisk.no/sp/2017/12/e17/
🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿
Bilde 11 MB synger : «Singin in the Rain»
Var det noen severdigheter? Vi så ingen. Vi så heller ikke skiltet med St. Olavs-korset, pilegrimsskiltene vi er så avhengig av, som skulle gått opp i høyden på Øyer (Øyerfjellet).
Istede gikk store deler av strekningen mellom to trafikkerte veier, til høyt støynivå og regn.
Vi gikk i 6-7 timer, trodde aldri vi skulle komme frem. Kan vel si at vi var ganske missmodige begge to. Men kranglet gjorde vi ikke, bare «gråt» omkapp med regnet». Hodet hang, våt inni, våt utenpå, til skinnet fra topp til tå.
Hunden så også deppa ut. Hadde gitt han tung litt tung kløv synes jeg (eventyrhushagedama sjekket den, den gikk igjennom).
Han bar noen av mine ting også. Fikk dårlig samvittighet, tok av han alt, inn i min sekk med hele greia, så han fikk gå fri.
Så fikk jeg min straff der!
Han er ikke så hyper som han var i fjor. 11 år er høy alder og aktivitetsnivået har plutselig synket.
🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿Bilde: Trofast med kløv
Deppa dyr er vondt å se på. Husker katten vår Tusse (Thassha), så deppa ut når den ble gammel og sliten. Da løftet jeg den ned på gulvet, løp etter den, dasket den på rompa, slik den likte at vi gjorde når var leken skattunge. Skulle ikke mer til, noen minutters glede i alle fall🥰
Jon mente Trofast ble gladere av å få av seg kløv. Han snuste mer, var mer interessert i ting.
Godt det..
Regnvær er heller ei hans favoritt. Han gleder seg til turene våre, merker det noen dager før vi skal dra.
Håper han ikke fikk skrekken, han er jo vår faste pilegrimshund. Trofast må følge oss trofast til Nidaros💖
( PS. Den får jo aldri bli med på bilder fra Veåsen, der er det «Uroa» som er i fokus)
🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿
Bilde 10, 11, 12, 13, 14, 15
Bare lyden av regndråpene som faller på blader og nakker høres og kjennes:
Fikk vite av ei hyggelig dame på Mo at leden gikk inn ved dette bilopohøggeriet… det så ikke vi😲
🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿
Bilde under: Kanskje vi ble blendet av denne gamle bilen:
Bilde under: Vi gikk 5 timer mellom to trafikkerte veier, spiste der også. Ikke akkurat fred i sjel og sinn.
Bildene over: Riksveivandring.
Jon står og spiser matpakka mellom to motorveier. Matro? (se video av Jon rett under, trykke på «bilde» )
Vi ankommer Hafjell hotell og Hafjell ditt og datt. Ankommer Øyer. Vi ser en ende på endlendigheten; støy-regn.
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=2572893542731606&id=100000329578021
Hafjell har jeg ikke lyst å skrive om, utbygd overalt, ikke vakkert.
Vi snakket med noen lokale. De fortalte at folk fra «Utbyggertilhengernene» hadde kommet seg inn i kommunestyret, så de så ikke så lyst på deres planer om utbygging enda flere steder, mindre natur, fler hytter, hoteller, skibakken og heisanlegg. Turisisme er ikke altid positivt. Men snart kommer ungdommen opp og frem, jeg har tro på dem👍
Alle som kjenner meg vet hvor lite jeg setter pris på sånt, så velger heller fokusere på noe mer positivt.
Vi ankommer overnnattingstedet Mo gård og Nermo hotell, to fantastiske plasser i god avstand fra Hafjell-komplekset.
Disse to stedene fortjener en omtale. Vi ovnattet i et stabbur på vakre Mo gård, flottere gård skal en lete lenge etter (slo nesten Finnsbråten ved Fløyta i Eidsvoll🥰).
Jeg ble helt overveldet av de flotte stabburene som sto på rekke og rad.
Jo gamlere, slitnere og jo mer tungvint det er, jo bedre synes jeg det er.
Var helt magisk å komme inn der.
Alt var gammelt,
breie slitte grove gulvbord, hønngamle stoler,
utskjæringer på sengene, gamle sengetepper, pledd, ikke innlakt vann, ikke do (elsker sånne plasser).
Akkurat slik de skal være de gamle husene som (jeg håper) skal gjenreises på Veåsen (satser på at historien ligger igjen på tomtene, ikke i husene som forsvant).
🌿🌿🌿🌿🌿🌿Bilde av stabbur på Mo gård (her gikk gamle E6 engang, tett inntil stabburet)
Vann hentet Jon i elva. Doen var nesten en dagsmars unna, men til gjengjeld hadde den en så vakker og frisk utsikt at det kunne ta pusten selv fra en ihugga byrotte. Hadde du døra opp var du rett inn i et fossefall, dråpene traff hele deg (do og dusj🤩). Rennende, sprutende vann, balsam for sjelen (se film av elva, trykk på «bildet»under).
Mo gård i mitt hjerte, sier jeg,….. elsket den plassen.
🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿Bilde fra Mo gård inne i svalegangen nede på stabburet
Bilde over: Kjøkkenet i 1.etg i stabburet
Bilde over: StabbursTrapp opp til soverommet «vårt».
Bilde over: Der vi sov
Jon leste opp historien for meg. Utrolig at den gamle E6 hadde gått rett utenfor svalegangen til disse stabburene (der det var idyllisk tun nå, og sauer som blæret oss god morgen en flott solskinnsdag dagen derpå). I stabburene bodde det vistnok håndtverkere/arbeidsfolk, skomaker engang.
Skjelden å se 3 stabbur etterhverandre på en og samme gård og at de ble brukt til bolighus, var spesielt.
Utsikten fra Mo gård var også helt rå. Utrolig fantastisk,
må oppleves
å våkne der mellom gamle tømmervegger, i gammel seng, strekke kroppen barbent på slitte bordplanker, strekke kroppen på en svalgang hvor du skaller i utskjæringer (se film rett under her).
Du lener armene på det breie gelenderet, sier god morgen til lam og lama og velter øyet i utsikt over bringebær åkre, mannen med OL-ilden og hele Øyer, og grønne vakre Gudbrandsdalslågen.
På Øyerfjellet (ovenfor Mo gård) ligger ei seter som heter Jo(n)grimslien. Der var det seterdrift en gang. En kar ved navn Tov (Tov Veåsen var bestefar til han vi kjøpe Veåsen av). Dette var en annen Tov. Fint og skjeldent navn.
Under krigen gjemte Tov unna melk (som han forseglet) i flasker ned i en kilde der på setra. Der holdt den seg godt gjennom varme sommerdager.
Den påfølgende sommeren fant han igjen en flaske med melk, som han hadde glemt igjen året før. Han tenkte melken var skjemt og bare å kaste, men den var uten lukt og viste seg å være god på smak, litt syrlig og tykk som grøt og god til grøt, skulle det vise seg.
De brukte melka til vassgraut (byggrøt) og den var så god at de fortsatte å «glemme» mange flasker i kilden de neste somrene. Der lå flaskene og godgjorde seg vinteren igjennom. De kalte melka vassgrautmelk. En oppfinnelse mange fikk glede av på Øyer i årene under og etter krigen.
🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿
Bilde av sauene på Mo
Vi gledet oss til en bedre middag på flotte historiske Nermo Hotell
Siden det var lørdag den 17. og vi gikk 13.etappe, så var det bryllup på hotellet og vi var ikke velkommen.
Det hjalp lite at vi forklarte at vi var på Pilegrimstur
(PS. Hotellet hadde stort pilegrimsskilt på hotellveggen, her er overnatting for pilegrimmer sto det, men de trenger jo mat også….? ).
Vi sa at vi også skulle gifte oss , bare vi blir ferdig med 99.etappe av leden og kommer oss til Nidaros i ca 2029. At vi også skal ha brudekjole på og ha fest (kanskje her) og gå opp altergulved i Nidarosdomen og… osv osv…
Vi argumenterte oss blå, men brukte bare unødvendig energi, ble bare enda mer sulten.
🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿
Bilde av vakre Nermo hotell (drevet av samme familie i 5 generasjoner, siden 1877)
De var gjestfrie og vennlige, forsto vi var sultne, slitne og ikke helt gifteklar. De så bare ikke seg råd for å hjelpe oss.
Vi hørte bryllupsgjestene more seg der inne, med skrik og skrål og klirring i glass glass med champagne og bestikk som stakk seg ned i saftige middager og søte desserter.
Jon så lengselsfult bort mot døråpningen,
jeg stakk hodet inn og så en vakker brud som lo og spiste etasjekake.
Slukøret gikk vi ned til Øyer sentrum i mer regnvær, skuffet og slitne. Ble våte en gang til, kom inn på Hafjell gjestegård,
kom på at vi også hadde glemt selfie ved startstreken (like overasket begge to at det var mulig, enda så viktig det er🤩)
tok selfie der og da, med aqevitten airishen i hånden.
Bilde: Selfie: 8 timer for sent
(men…… bedre sent enn aldri, den som venter på noe godt… venter ikke f… )
Nå var vi endelig happy
…. våt og happy🤔
Spiste en middag som smakte like godt som det gjør for farmendeltagere å få sjokoladekake på markedet.
Vi ble enig om en ting, at det hadde vært en dårlig tur, men middagen og øllen hadde aldri smakt så godt som etter denne turen.
Ikke så galt, så er det godt for noe.
Takk for turen!
🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=2572779046076389&id=100000329578021
🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿🌿
Flere lenker:
Sang som medesin:
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10219016866314775&id=1298291097&sfnsn=mo
Vi er i godt selskap, for det er fler som har gått pilegrimstur i regnvær :
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=2585116541509306&id=100000329578021&sfnsn=mo
Veåsen Fjellgård i Tinn i Telemark 