PILEGRIMSLEDEN
Etappe 12 Moelv – Lillehammer 5/7 juli 2019
Denne gangen har jeg fått trumfet igjennom at jeg skal skrive og ta bilder.
May Britt får være hundefører. Vel, jeg vant disskusjonen men tror ikke hun likte det.
Derfor publiserer jeg dette på min egen facebookside først. Da slipper jeg at hun går inn og redigerer, stryker over, omskriver, kommenterer osv.
Det var også min oppgave «å legge opp løypa». Pilegrimsleden går jo der – bare å følge merkene. Så jeg kjørte ut på kart. Moelv-Lillehammer = 33 km. Brøttum i midten som et overnattingssted. Ringte dit og til Lillehammer Camping – ha med hund? Joda, det gikk fint. Alt klart.
Avtalte med MB. Avreise fredag formiddag,spasertur «i parken» til Brøttum og til Lillehammer neste dag.
«ok! Kommer fra Telemark så ikke så altfor tidlig da. Ringer en time før jeg er i Oslo
så du får gjort deg klar.» Den er grei den.
Fredag morgen, pakket i går. Frokost, smører matpakker, koker kaffe,dusjer. Kaffe og røyk på verandaen – ikke si til henne at jeg fortsatt sutter på den da. Skal legge den igjen her når jeg drar.
Morgenstund har gull i munn. Det du ikke får gjort på morgenen får du aldri tatt igjen i løpet av dagen. Nydelig morgen, skyet og ypperlig gåvær.
Men ingen tegn fra MB. Det har vel ikke hendt noe! Mer kaffe og mer…. HM!!
Tilslutt ringer jeg..»hei Jon, står i trafikken. Kommer snart» Ok, kjør pent.
Endelig: «går på t-banen om 5, sees på sentralstasjonen»
Som vanlig, hadde jeg nær sagt så tok vi hver vår t-bane ned. Samme linje. Men vi møtes under klokka på sentralen – 2 minutter etter at toget mot Lillehammer hadde gått!
En time til neste tog. «Rekker vi en øl» Nei!!
Solan og Ludvig på tur igjen!!!
VY, R10 til Lillehammer kl. 13.34. Fullt av folk, alle skal ut å reise. Fra Gardermoen fikk vi sitteplasser. På Espa stoppet vi – det var noe tull. Ikke med oss men noe med signalanlegget. Vi ankom Moelv kl. 15.35. Husker noe vagt at MB sa
«…ikke så altfor tidlig da…»
Logistikken min gikk – rett i dass. Sammen med humøret. Men Solan!? Hun ville spise før vi begynte å gå? Jeg var jo også sulten, hadde jo bare hatt kaffe og røyk siden i morges og nå har jeg ikke den heller!!!
bilde nr. 1
Vi pleier jo å starte turen med en selfie, her fra Moelv. Som er et tettsted i Ringsaker kommune. Fått bystatus i 2010. Kjent for brua over Mjøsa og Moelven bruk. Stasjonen ligger 147,3 moh. og noen sier at stedet fikk navn etter elven, Moelva som renner igjennom her. Men den eldste gården som heter Mo og ligger ved siden av stasjonen har vel gitt navn til elven?
Uansett, vi satte oss ned på gården og spiste. Den er kjent fra 1514. Deler av hoved-
byggningen er fra 1700 tallet. Kommunen står som eier, man sikter på bevaring gjennom bruk. Flott sted.
bilde nr. 2 ml
Mat i magen, humøret steg. Vi fant igjen stien vår «fra igår» i skogen langs Mjøsa.
MB fant masse gaukesyre og gikk der og tygget. På Gardermoen beslaglegger de sånt som folk tygger på. Og det er også skadelig å tygge for mye på denne planten.
MB har jo flere ganger sagt til meg at jeg «er koko» har vi forklaringen der?
bilde nr. 3
Så bar det ut på veien, R213 og etter en stund kom vi til tolvsteinringen på Smestadsletta, like nord for Moelv. Ikke akkurat som stonehenge de har i England – den er minst 4000 år gammel. «Vår» tolvsteinring er bare 2500 år.
Men folk på Ringsaker er stolte og strie, å handtere stein har de fått inn med morsmjølka. Hver stein veier ca. 7 tonn. Diameter i ringen er 25 meter. Man tror at det var en gravplass for en høvding, muligens også et hellig sted.
bilde nr. 4
Tenk- på 80 tallet når jeg kjørte lastebil, hvor mange ganger passerte jeg ikke her uten å tenke over eller notere meg dette? Heldigvis, nå spaserer vi og mer eller mindre snubler i det. Det har vært smarte folk her før oss.
Hundefører har allerede begynt å mase – det må du ta bilde av – og det, og det.
Men nei – vi skal gå. Jeg tar de bildene jeg vil selv, av ting jeg liker.
bilde nr. 5
Når vi passerer Vea fagskole – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, tar jeg et par bilder for husfredens skyld. Bare jordene – ikke av det vakre inngangspartiet med all blomsterprakten. Sånn. OK!
bilde nr. 6
Så bærer det til høyre, opp Ringsvegen og videre oppover Nordre Ringsveg.
Opp, opp,opp. Skyet men varmt for oss byfolk. 325 moh. Ringen Rehabiliteringssenter. Flott beliggenhet og utsikt over Mjøsa. Vi tar en matbit og pust i bakken. Senter for kreft, lunge og parkinson. De har også overnatting for pilegrimer men vi skal til Brøttum, så da så. Vi har gått 6 km. Og mørket senker seg. Neida, ikke på sommeren men kvelden kommer – fort.
bilde nr. 7
Der oppe er husene mine sier MB og setter opp farten. Sånn vil jeg ha. Tar frem mobilen og knipser i veg.
Jeg tar også bilder av ivrige dama.
Men det var fint da og lå vakkert til.
bilde nr. 8
Utsikten er bra! Bilde 9
Vi følger Nordre Ringsveg stdig oppover. Fort går det ikke men det er vakkert.
Folk bor her heldigvis.
Mens vi går der kommer jeg til å tenke på et tv-program om Odvar Nordli,
tidligere statsminister fra Arbeiderpartiet. Det var et intervju/dokumentar tatt opp på hans barndomssted -Tangen. Hvordan det var dengang han vokste opp og hvorfor han engasjerte seg osv.
Det var herlig å se på – og høre. N`Odvar fikk prate uforstyrret med lange tenkepauser. Ingen avbrytelser for å spille musikk eller sende reklame. Tankevekkende! Litt sånn som å gå pilegrimsleden
Mens vi går der og prater om løst og fast blir vi enige om en ting: melkesjokolade!
Etter at Freia fikk nye eiere har de dyttet inn alt mulig i denne «nasjonalskatten».
Hvorfor? Ta makta tilbake, kjøp vanlig melkesjokolade med bilder av kuer på.
Punktum!
Hvorfor går denne leden der den går?
Fpr 7-800 år siden var det jo ikke veier sånn som vi er vant til det. Folk gikk eller red på hester dersom man var rik. Og veien har vært her i over 1000 år som en hovedveg fra Bohuslen som vi «eide» den gang og opp til Nidaros. En av få hovedveier i Norge dengang. Og da ble vegene lagt på morenehøyder og åser fordi det ble snøfritt fortere og regnet forsvant fortere fra vegen. Pluss at det var vannkilder (hellige) og «vertshus», overnattingsmuligheter. Mulighet for å kjøpe mat. Og kirker.
Jeg sendte en forespørsel til en geolog. Området vi går i har hevet seg ca, 4 meter på 1000 år. Elveleier er stort sett uforandret og hun visste ikke om noen store ras som har forandret landskapet. Så da så. Vi kan beundre mye av det samme som katolikkene den gangen.
Moderne tider har også satt sine spor. Nord for Moelv står en minnebauta over falne nordmenn. Det var en trefning mellom tyskere på fremmarsj og norske soldater i starten på 2 verdenskrig.
Lenger oppe- ved Svartungstad står en minnestein over sivile nordmenn som ble henrettet av tyskerne.
Burde ikke alle statsledere ta seg en laaaang spasertur og prate med hverandre?
Langs en vakker veg med blomster og blå himmel!
Kunne kommet mye godt ut av det tror jeg.
bilde nr. 10
bilde nr. 11
bilde nr. 12
bilde nr. 13
Hmm… (MB rota litt m bildene dine her Jon, sånn ere vettu når du må ha hjelp med layout 🤩)
Vi går litt mismodige og sure. Hvor er Brøttum? Vi når toppen og veien flater ut.
Noen hus på begge sider, til venstre en stor dal.
På terassen til et hus står en mann og griller – fars jobb. Kone og barn venter.
«Unnskyld» sier MB. «vi går pilegrimsleden, er vi på riktig veg? Og i såfall, hvor langt er det til Brøttum?»
Mannen legger fra seg utstyret og kommer opp på vegen.
« Joda, riktig veg, det går mange her men ikke sett noen idag. Dere følger vegen rundt dalen, ser dere vegen på andre siden?»
(langt der borte, spør du meg!)
«Til Brøttum er det ca. 12 km» sier han.
MB sender blikket sitt på reiseleder, kartleser, bedreviteren. Jeg har lyst til å forsvinne, men hvor? Klokken er 20.10.
«Vet du hvor lenge butikken i Brøttum er åpen?» spør MB.
Å, den er vel åpen til 2100, veit je» svarer han.
12 km på 50 minutter blir….!?
Vi takker for opplysningene og går videre. Ikke i følge, MB går litt bak, på andre siden av vegen. Stille! Jeg skjønner nå hva som menes med at blikk kan drepe, merker det tilogmed gjennom ryggsekken.
Lyden av bil på grusen bak meg, en stor SUV sklir opp ved siden min, vinduet ned.
«Ska dere ha skyss? Vi syntes synd på døkk»!!
Grillmannen!!!!
Jeg svarer ja med en gang, det er jo juks men noen ganger må man jo svelge stoltheten sin. Og husfreden med turfølget er viktig. Vi lempet alt inn i bilen og fikk en flott biltur i et nydelig terreng, oppe i 450 moh. Praten gikk løst og jeg forklarte at vi gikk og småpratet men at vi også småsurnet og kranglet litt. Da gikk vi med avstand en stund. Mannen lo til dette, han hadde sett mange vandrere som holdt avstand når de kom over toppen ja.
MB sa at vi skulle overnatte på Brøttum Camping. Til det sa mannen at det ikke var dagens standard.
Det gjør ikke noe, bare det er en seng.
Han slapp oss av ved Jokerbutikken. MB gav han drosjepenger, noe han ikke ville ha. Men hun insisterte og heldigvis tok han imot.
Vi glemte å spørre om navnet hans` så MB døpte han til «Herr Snillesen»
Skulle du ved en tilfeldighet lese dette: tusen takk!!
bilde nr. 14
Joker Brøttum.
Vi fikk handlet brød, smør, ost, tomatsuppe og kald vørterøl. Den skulle sitte godt nå!
Men de finnes ikke på glassflaske lenger? Hurra for fremskrittene. Boksesamfunnet.
bilde nr. 15
Brøttum Camping-
Alle vi som har levd en stund husker bilferier og campinghytter. Her er de ennå!
Hyttene!! Nostalgi på sitt beste. Felles do,dusj og kjøkken. Selv om det var satt inn et lite kjøleskap og en kokeplate i hytta.
Det ble sen middag og jeg tok frem to miniatyrflasker turakevitt. Det ville hun ikke ha men det hun sa: vi burde reise tilbake og gå den delen vi ble kjørt. Det var jo så vakkert!! Enig i det – at det var vakkert men å ta turen igjen? Vi har jo passer der.
Pilegrimer før i tiden fikk vel haik med en okse/hestekjerre de også. De skulle jo til Nidaros, da dro de ikke tilbake for å gå en gang til?
Hei skål!!
Og det ble natt første dag.
bilde nr. 16
bilde nr. 17
Ny morgen.
Sovet godt. MB som skal bære minst mulig hadde ikke med teppe. Da kom sekken min til nytte. Alle ekstra klær ble beslaglagt som dyne.
Men her er vi. Fint gåvær, frokost i det fri og vask av hytte. Tusen takk,
Svein Mæhlum, for leie.
Jeg har sagt det før og gjentar gjerne: folk er vennlige, om det er fordi vi er litt eldre, går med ryggsekk på tur eller har hunden. Vet ikke men ofte blir det en stopp og prat med totalt ukjente. Og så er de som oss?!
Første stopp er Brøttum kirke som vi så fra campingen.
Den er bygget i tre, oppført 1790 og har 330 sitteplasser. Ligger vakkert til med nydelig utsikt. Dessverre var den låst.
Så ligger veien foran oss. Først asfalt, så grus, som forøvrig er mye bedre å gå på synes jeg da. Men det beste er å gå på stier i skogen.
bilde nr. 18
Mor vasker far leser avisen.
bilde nr. 19
bilde nr. 20
Mæhlum gård ved siden av kirken.
bilde nr. 21
Pilegrim (av lat. perigri`nus, fremmed)
person som valfarter til et hellig sted.
Noen kommer dit før andre, hvil i fred.
Operagården: ei driftig dame som bygde om grisehuset til forestillingslokale og galleri. Spesielt opera er det som står henne nærmest. Hun er selv sopran-
Johannesgården: – et godt sted for ro og hvile. Det gamle stabburet er gjort om til kapell og på en høyde ligger et lite himmelkapell. Gode plasser for stillhet og bønn.
Overnatting for pilegrimer.
Krokrampa: bussholdeplass, linje 600.
Moelven-Lillehammer. Det tar bare 42 minutter. Kan det være noe for oss på neste tur? Buss – vi tar jo mye taxi- Hva sier du sjef?
bilde nr. 22
Hva man har tid til når man går. Legge merke til slikt. Og undre seg. Hadde jeg kjørt bil ville jeg vel vært opptatt med å justere lyden på radioen.
Men nå spaserer vi i vakre Brøttum. Vel forlikte er vi også. Ny dag….
Vi går her i høyden. Mjøsa der nede. Den gang de anla jernbanen Eidsvoll – Trondheim. (Eidsvoll-Hamar 1880. Hamar – Tretten 1894. Hele strekningen åpnet i 1921) Så la de den langs vannet. Ja litt ovenfor da, de var ikke dumme dengangen. Men de ingeniørene som stakk ut traseèn ville vel ikke ha bakker.
Derfor ligger stasjonene der nede. Og folk bor her oppe. Mye tungtransport har nok foregått i gamle dager også. I dag suser togene forbi disse stasjoner og nå planlegges det flere spor. Lurer på hvor de skal legges! Fra Espa til Tangen skal det visstnok bygges en bru over Mjøsa.
Det bærer nedover med oss også – mot Mjøsa. Bergseng! For et vakkert steinfjøs.
MB trengte ikke kommandere meg til å ta bilder engang. Jeg ville ha et bilde. Selv hadde hun mobilen fremme og tok video med kommentarer. Det lå så vakkert til og husdyrhold var det fortsatt.
Vi hadde krysset R213 som også heter Turistvegen, ned mot Bergseng stasjon. Så bar det nordover igjen. Nedre Kongsveg.
bilde nr.23
bilde nr. 24
Du holder koken med Freia kokesjokolade.
Men så må vi krangle igjen, eller diskutere da.
Vi skulle sette oss ned for en matbit. Jeg ville sitte på en helle for det var lettere å komme seg opp igjen. MB ville sitte på bakken med ryggen hvilende mot en uthusvegg – og i skyggen. Hun vant som vanlig.
Liggeunderlaget som pute og det var faktisk deilig å len seg bakover og hvile.
Opp kom jeg også.
bilde nr. 25
Noen hundre meter borti vegen traff vi ei dame med hund. Praten gikk lett. Hun fortalte oss at det var 8 km. til Lillehammer. Ingen fare – nå hadde vi jo begynt å gå om morgenen. (HM!!)
Ytterlige 300 m. MB klaget på gnagsår. Min sekk er fylt med….trada. Plaster!
Alt for deg vet du.
bilde nr. 26
Kanskje litt dumt å la hun gå med hund. De skal lukte på alt begge to. Studere og lukte. Blomster og planter på den tobente, andres lukter på den firbente.
Og så må det finnes ut av hva alt heter. Google meg her og bilder der.
Fort går det ikke – men hva er tid? Bortsett fra at det irriterer meg (litt) å miste marsjfarten hele tiden. Det er vel derfor det luktes så mye, for å irritere meg!
Og ikke nok med det—- som selgeren sa.
Begge disse som er forbundet med hverandre – de skal markere også!! Den firbente løfter på benet den tobente finner et kratt. Hele tiden!?
Men jeg liker turfølget, jeg har jo blitt valgt inn.
bilde nr. 27
Alt må luktes på. Og det er mye langs vegen.
bilde nr. 28
Alt som kommer inn må ut.
Vi kommer frem til Olavskilden, de er det fler av i Norge. Bl.a. på Lørenskog.
Jeg leser på plakaten: …nedenfor en stor stein ligger et oppkomme helt inntil vegbanen og her er det alltid åpent og rennende vann…
Dette oppkommet hørte til de hellige kilder som man søkte til i middelalderen for å bli helbredet for forskjellige sykdommer. Vannet ble brukt til å drikke og å vaske seg i. Sitat slutt.
Det du – det skal bli noe å fylle på drikkeflaskene det!!
Men hunden var først. En – to – hopp! Rart hvor mye grums det er i en kilde og alt greier en hund å hvirvle opp. Og så drakk han det??Vi fikk nøye oss med å hvile og drikke medbrakt. Hunden blir sikkert sprek.
bilde nr. 29
Så sitter vi her da, på en benk, ved en hellig kilde. Med en hund oppi. Da kan man jo tenke litt.
Henrik Wergeland er kjent fra Eidsvoll. Odvar Nordli har jeg nevnt. Alf Prøysen såklart. Flere med tilknytning til Hedmark: Ingeborg Refling Hagen, Barbara Ring, Tryggve Andersen, Hulda Garborg, Katti Anker Møller, Hanna Winsnes og Kirsten Flagstad.
Folk kom seg opp og frem med en penn eller stemme før i tiden også.
Men ikke du hunden, du bare….
bilde nr. 30
Vi krysser fylkesgrensa inn i Oppland og ifølge skiltet: Fåberg kommune. Det var kommunen som omkranset Lillehammer by. Denne igjen var skilt ut fra nevnte Fåberg i 1827 da det ble kjøpstadsanlegg. Så ble de slått sammen igjen i 1964. Kommunen fikk da dagens navn. Intet er nytt under solen.
bilde nr. 31
Når vi møter Turistvegen (213) igjen tar vi en pause.
Ut i skogen, opp i trærne…..
Mere skygge der, mørkt, så jeg måtte komme borti noen knapper på mobilen.
bilde nr. 32
Veien mot byen var uten fortau og med mye trafikk. Det likte jo grøftevandrerene.
Det ble fortau etter en stund heldigvis.
Og som vanlig – MB og hunden – stoppet og pratet med dame med hund. Og hun tipset oss faktisk om en snarvei til campingen, da slapp vi å tråkke så langt på asfalt.
Det er smart å kommunisere, man kan komme langt med det. I dette tilfelle slapp vi å gå så langt.
Vi skulle ta av til venstre før Søre Ål kirke , god grusvei og senere sti. Og nedover heldigvis.
bilde nr. 32
De er i sitt ess nå!
bilde nr. 33
Så seile vi på Mjøsa…
bilde nr. 34
bilde nr. 35
DS Skibladner er norges eneste hjuldamper og eldste skip i jevnlig drift. Bygget 1854-56 ved Motala verft i Sverige.
Verdens eldste operative hjuldamper i rutegående trafikk.
Mjøsa – Norges største innsjø. 107 km. lang, ligger 122 moh (regulert høyde 123,2 – 119,6 moh) største dyp 453 m.
bilde nr. 36
MB hadde bestemt seg for å vinke som en dronning på så mange bilder som mulig. Sur for de at jeg hadde regien for en gang skyld (!?)
Det går faktisk nedover og der skimter vi campingen. Bare under jernbanen og litt bortover.
bilde nr. 37
Kø for å sjekke inn, bobiler, campingvogner og teltfolk. Glad vi hadde bestilt hytte.
Med alle fasiliteter. Hunden la seg rett ned – sliten stakkar. Vi gjorde som vanlig, tok en taxi. Til sentrum. Restaurant Nikkers. Den første ølen smakte himmelsk. Den andre også og akevitten og de andre. Pluss mat.
bilde nr. 38
bilde nr. 39
Tidlig kveld på gamle folk men gamlinger er også tidlig oppe. Så vi gikk ned mot vannet og tok frokost i det fri.
bilde nr. 40
bilde nr. 41
Så var det å spenne på seg sekk igjen. Ikke så langt denne gangen. Lillehammer kirke. Nygotisk stil, bygget 1882. Plass til 650 personer.
Ved kirken står denne steinen. Vi har gått 1/3 av turen allerede!!
bilde nr. 42
Litt lenger bort står en statue av Petter Syversen, 1845 – 1928.
En bygdeorginal (hvor er de hen idag?)
Ble landskjent under tilnavnet «Tårnpetter».
Han var smed, kobber og blikkenslager og togreparatør. Og taktekking.
Hans halsbrekkende klatreøvelser i kirketårn gjorde han viden berømt. Han gikk i fillete klær, klatret barbent og alltid uten tau.
Tårnpetter levde livet ut som ugift på plassen Feiringstuen i Biri.
bilde nr. 43 (beklager Jon, men han Tårn-Petter kom på nr 42)
bilde nr. 44 (nå har jeg ikke fler bilder fra deg, så hva nr 44 er det veit jeg ikke😲 bruke fantasien kanskje🤔) PS. Får kompansere rotet med en film fra turen da (kommer til slutt)
Lillehammer stasjon, åpnet 1894. Herfra til Oslo er det 184,18 km. langs skinnegangen. (Jon, ja nå har du sent mange bilder i etterkant og jeg har ikke peiling på hvor de skal inn, men forstår at Lillehammer stasjon skal inn her)
På den kjørte vi tilbake til startpunktet for denne vandringen. Gjennom åkerlandskap og tettbebyggelse.
Nå er det Gudbrandsdalen og dens historie vi skal begynne på.
Og når vi snakker historie,
på Lillehammer bodde jo Sigrid Undset.
Avslutter med de kjente strofene fra hennes bok:
«Fortællinger om Kong Artur og ridderne av det runde bord»
«Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskernes tro forandres og de tænker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.»
Takk for turen.
Tusen takk for turen Jon, du skriver bra og….. IKKE fikk jeg gjennomgå så mye heller, snill er du💖😊
Men du… da kommer resten av bildene her, så kan du og andre «sette» de inn der det passer. Ok?
Over: noe galt med camera ditt Jon?… ble så rare farger? Hm…
Hvor er detta a? En gåte på en måte?
PS. Resten er også en gåte men….. Mellom Moelv og Lillehammer er det👍😊
Med hatten i handa🤔
Hei!
Da håper jeg du har fått historien. Nå skal jeg prøve å sende bildene. Legger også med flere som du kan legge til etter historien.
Jon
💚💚💚💚💚💚💚💚
Filmen:
Veåsen Fjellgård i Tinn i Telemark 