MorVeåsen-Genser
Lørdag var siste juledag (20.dag jul). Til jul fikk jeg en flott hjemmestrikket genser av X-svigeMor som ikke «passet». Ble lei meg på hennes vegne, brukt så mye tid og krefter på .. huff…
Samme kveld (julekvelden) reflekterer mamma (MorAslaugVeåsen) over livet og sier «Dette blir nok min siste jul»!
I sorg over at hun kanskje har rett og skam over min utakknemlighet over et arbeid det er lagt ned timer, dager og mnd i av en annen gammel Mor som også har gitt mye, fant jeg frem garn (i samme nydelige sjøgrønne farge som gaven) og bestemte å strikke en MorVeåsen-Genser, til minne om alt arbeidet hun har lagt ned her og alt hun har betydd for gården.
Hadde det ikke vært for henne hadde de gamle dyra havnet på slakteri. Hun har gitt de medesin, stell og kjærlighet år ut og år inn.
Som Paula (X-svigeMor) skreiv på en presangen hun ga mamma : «Du er den tøffeste jeg veit om»!
(. . . og den presangene ble det satt veldig stor pris på. . . : )
Jeg er ingen strikkerske og resultatet er derefter, men det ble en genser og fargene og garnet er ikke tilfeldig. Den er løst strikket, men den er tykk som en ytterjakke, akkurat som mor: skjør og tykkhudet (som man må være for å holde ut her i ødemarka).
Mest er det restegarn som ingenting koster og det får representere mammas fattigslighet. Hun har aldri villet være rik og høy på pæra. Hennes slagord har alltid vært: «Jeg veit hvor jeg kommer fra» !
Men det er også Alpakkagarn (til 75 kr bunten) og det får representere hvor verdifull mamma har vært, på så mange måter.
Så var det fargene: Det hvite er snøen og fjellene og hvitfargen til sauene, hundene og kattene. Det lyse og mørkebrune representerer hestene . . .og det grønne er «spirene» som mamma har fått til å gro igjen og igjen her på Veåsen❤️
Veåsen Fjellgård i Tinn i Telemark 