Normalen nå og før, stikk motsatt, opp ned.
Nå er det normalt å spise prosess-mat, og sprøytemidler. Spiser en økologisk er man litt rar og spesiell. Liksom ikke inn å ta vare på helsa, er det så nøye da, det er vel ikke så farlig?
Før spiste alle økologisk. Dessuten het det ikke økologisk, for alt var økologisk. Men et ord de gamle ofte brukte var NATURLIG og ekte, , ikke noe fjas og tilgjort. Og det som var naturlig var bra , enten det gjaldt mennesker, oppførsel eller mat.
Så for noen tiår tilbake spiste alle økologisk og slapp å betale dobbel pris for det naturlige. I dag har det unaturlige blitt naturlig/normalt, og det naturlige blitt unormalt. Så selv om nesten alle mener og gjør det samme, så behøver ikke det være sannheten.
Det tar 10 år før jordsmonnet kommer tilbake til sin naturlige tilstand etter kunstgjødsel og sprøyting. Du får heller ikke lov å kalle maten økologisk før 10 år etter kunstig tilførsel.
Hadde det ikke vært så farlig, så hadde vel ikke myndighetene hatt så strenge regler for økologiske bønder.
Jeg kjøper ikke alt økologisk, for rekker jeg ikke Meny, så blir det REMA 1000 og de er ikke gode på økologisk. Å dyrke selv er best. For det økologiske markedet er sikkert også korrupt.
Bananene har blitt like store som de andre sprøyta og da kan en lure. Men siden en ikke får testet i laboratoriet selv, så får en handle utifra egen samvittighet. Så jeg kjøper økologisk og håper det beste, mer får jeg ikke gjort, før jeg blir pensjonist og får tid å dyrke egne grønnsaker.
————
Maten er halve føa, potetene resten🤩 (en av mammas morsomme ordtak).
Jeg spiser ikke kjøtt og det er jo ikke helt stuerent, litt spesielt, sært, ikke helt normalt.
Nå er det blitt normalt å spise kjøtt hver dag, til nesten alle måltider, servelat til frokost, kylling til middag, salami til kvelds.
Før var ikke det normalt. Da var det bare rikfolk, de få som kunne unne seg så mye kjøtt.
I mammas oppvekst var det saus og poteter til middag, brød med sirup/sukker til frokost, formiddag og kveld, hver dag. Kjøtt knapt nok til høytider. Men fisk var det mye av, for det var billig, spesielt sild. Og da var fisk i butikken sundt💖
Mammas familie var riktignok av de nesten fattigste (de fattigste bodde vel på fattighuset) med bestemor fikk penger av fattigkassa, selv om hun arbeidet på gårdene som hushjelp fra tidlig morgen til sen kveld.
Så mamma var ufrivillig vegetarianer. Hun fortalte at de hadde aldri råd til ribbe på julaften, det ble fersk suppe og kjøtt.
Norge har vært et av Europas fattigste land, så her var nok mer normalt å spise lite kjøtt enn omvendt. Dengang var det mange gårder i drift, så der var det nok bedre stilt.
Rart å tenke på at mamma nesten ikke spiste kjøtt i oppveksten. Hun var 10 år da krigen startet, så det gjorde vel også sitt. De siste åra hun levde ville hun knapt ha kjøtt. Hun kokte seg poteter og nøyde seg med det, med smør på.
Kjøpte både flesk, lungemos, pølser, koteletter m. m til henne men nei, det skulle hun ikke ha. Bryr meg ikke om det lenger, sa hun. Men det lå nå der i fryseren i tilfelle (rottefella, musefelle, krig😊).
———–
Pass på så ikke lærdommen går til hue på deg, kan bikke over vettu….. 😛 ( uttrykk, som var vanlig å si før) . Før var det ikke vanlig for folk flest å ta en Bachelor, langt mindre Mastergrader.
Ingen i min klasse gjorde det (tror jeg ). Og slettes ikke i mammas ungdom. «Ut å jobbe, så det blir folk av deg, ble det sakt, arbeid adler mannen!
I dag bruker ungdommen sine beste år og sine mest energiske år på å sitte på skolebenken. Når de er ferdig går de ut i arbeidslivet og får jobber hvor deres hovedoppgave er å flytter papirer og gå på viktige møter, prate, diskutere, og så tar de viktige avgjørelser, uten å ha gjort et realt arbeidslag. Fysisk hardt arbeide har de vel bare gjort på treningssenter.
Finnes selvfølgelig mange ungdommer som jobber når de studerer osv, men alikevel….
Synes ikke det er så rart at politikere, byråkrater, embetsfolk, politi osv ikke har bakkekontakt lenger (de har jo ikke fått sjans til å være på bakken, bare inne med nesa i ei bok).
Så det som før var mest akseptert (komme seg ut i jobb ved 15 årsalderen) er blitt helt unormalt nå. Nå er du taper om du ikke fortsetter på skolen etter ungdomskole.
Er det systemet eller ungdommene det er noe galt med da? Det lurer jeg på. En ungdom har normalt mye krefter og energi, og trenger å få brukt de.
Og hvem har vi egentlig mest bruk for? Papirflytterne eller de som jobber på gulvet? Har vi mer bruk for papirflytterne og møtekonger/dronningen eller har vi mest bruk for bønder, snekkere, rørleggere, elektrikkere, rengjøringspersonalet, gartnere, tømrere, skomaker, glassmester, blikkenslager osv
Vi trenger mat, hus og klær. Hvis få utdanner seg innen det, så sliter vi, da mangler vi det aller viktigste. Landet går utmerket godt uten alle papirflytterne.
________
Så var det barna. Nå er det helt normalt for alle barn å gå i barnehage. Hvis du ikke gjør det, men har barnet hjemme, da er det noe galt med deg. Barnehage er bra for barn, oppe og vedtatt.
I min oppvekst var det unormalt å gå i barnehage, så og si alle barn var hjemme med mamma.
Husker vi gikk forbi en bhg en gang, vi sto og tittet inn igjennom gjerdet og var skjønt enige om at de barna var det veldig synd på,
-de fikk ikke lov å gå utenfor gjerde, slik vi gjorde, de hadde voksne rundt seg hele tiden, mens vi var frie og kunne gjøre hva vi ville, leke hvor vi ville, bestemme over oss selv og tid og rom, uten innblanding fra voksne som trodde de viste hva som var best for barn.
For oss var bhg personalet som Pjusiluskan i Pippi Langstrømpe, rare og tåpelige og de stjal vår tid. I alle fall de som elsket barn.
Foreldrene våre var mer normale. Jaget oss ut, fikk skjenn og grenser, måtte oppføre oss. Vi viste hvor vi hadde dem, ikke noe tilgjort bhg-greier.
Men nå er bhg normalt for alle og å være hjemmeværende er helt på kanten.
Men er det så sikkert at det å gå i bhg er det beste for barn, selv om det har blitt normalen?
Hadde det ikke vært bedre om alle pappaene hadde vært hjemmeværende og alle barn var under deres omsorg og barna fikk være frie, leke med hverandre og gå på eventyr hver eneste dag, uten gjerder og overheng?
Pappaer er jo også mer kjent for å ikke være så firkanta, de slipper barna mer løs, er morsomme og finner på tull og tøys.
Hadde jeg vært barn, hadde ikke tvilt et sekund på hva jeg hadde valgt.
Har arbeidet i bhg i 20 år og bhg har blitt en skole fra de starter som 1åringer til de går ut som 6 åringer.
Det er så mye de skal igjennom at det ligner mer et slaveri enn fri lek.
Vi kunne leke fritt dager igjennom, kom hjem når vi var skrubbsultne, tissatrengte og iskalde.
Barna i bhg får max 2 timer frilek sammenhengende på en dag og i de 2 timene er det en million avbrytelser av andre barn som lurer på noe, vil være med, vil krangle, sloss, ta fra, konkurere, , spørre om noe, og i tilegg konstant støy, voksne som også skal prate, stimulere, drive pedagogisk arbeid, lære dem et og annet, en sang, tema, prosjekt, fortelle noe, ha deg til ordensbarn, bruke deg som lekekamerst for et annet barn som trenger din kompetanse osv osv.
I tillegg har det blitt mindre bemanning i bhg., mer møtevirksomhet (også der), mer kurs, fler oppgaver (kjøkkenhjelp er f. Eks tatt bort, så da gjør vi den jobben også) osv osv
– noe som fører til at barn får enda mindre frihet, fordi så mye skal puttes inn.
Resultatet er at vi må sette mer grenser, ha fler innskrenkninger, fler regler for at vi skal føle at vi har oversikt, trygghet, trygghet, trygghet. Vi er redde at noe skal skje med dem.
Bhg har blitt så trygg at barna får ikke lov å sykle forbi et klatrestativ, fordi det kan hende at det barnet som klatrer faller over det som sykler. Hmm….
Nye bhg får høyere og høyere gjerder (bare ta en titt på gamle og nye bhg og de midt i mellom). Skremmende!
Nye bhg har også plast og gummi så og si overalt. Myke gummimatter rundt sklier, klatrestativ, husker. En falsk sikkerhet. På vinteren fryser alt og barna leker på samme plassen, selv om det er is under. Hvor skal de ellers leke? Arealet er lite nok som det er.
Dessuten tar vi fra barna noe av naturopplevelse med all denne gummiplasten på utearealet. Gå på plastgummi, skli på gummiplast, leke på gummiplast. . Apropo jordas elektromagnetiske felt, som full av ting vi trenger, som blir hindret av dette belegget.
Ute er det plastikk og høye gjerder, inne er det støy, uro og avbrytelser.
Så må vi reparere den uroen bhg skaper i barns liv med mainfullness helt ned på bhg nivå.
Så har egentlig bhg-barn det bedre enn de som får være hjemme? Er det sikkert at bhg er det beste for barn, selv om alle går i bhg og det har blitt normalen?
Men alle må jobbe for å bo, leve osv.
Men må egentlig begge jobbe? Hvorfor klarer de enslige forsørgere seg? Ok, de har det ikke fett, men er lykken å ha det så fett?
Er det det alle andre gjør som er det beste og er det det som er normalt, selv om alle de andre gjør det?
Veåsen Fjellgård i Tinn i Telemark 