Veåsen💖
Jörd og Veåsen💖
Så er den lille fine Jörd-jenta borte. Du som elsket veåsen og frydet deg over friheten her. Håper du hadde det bra. Du ble jaget bort fra matfatet av Logi, men når du fikk egen bøtte så ville du ikke spise. Hang opp høy til deg i fjøset, spesielt for deg, siden Logi ikke liker hengende høy, men du ville ikke stå der alene å spise, du gikk heller ut til Logi og sultet.
Skulle ønske jeg kunne gjort mer
Så er det igjen bare en hest å bløtlegge mat til, varme vann til, gi gjennom vindu. Bare Logi igjen for andre gang.
Tusen takk for alle bilder du har posert på Jörd, seinest i går. Tusen takk for alt du har beitet ned så fint og gjøssel du har spredd på blomster og trær. Takk for du tok godt vare på sauene, passet på dem.
Tusen takk for at vi fikk ha deg her i to fine sommre,.
Nå har ikke Logi noen å krangle med. Han kom bort å snuste på deg når du lå der livløs, som han tenke, vil du ikke reise deg igjen da?
- men Jörd reiser seg ikke lenger nå, nå har vi bare minnene igjen, etter deg også.
Husker mamma kalte deg JORD; «Nå må du komme da Jord, å få medesinen din, sånn ja, flink jente å spise opp alt», sa hun så omsorgsfullt mens hun klappet henne litt i panna.
Hadde ikke tenkt å slutte å kjøpe Gurgemeie, men sist uke da lageret måtte fylles opp med 2 kg til, kom plutselig en tanke om at det var kanskje ikke nødvendig å kjøpe så mye, og det var det desverre ikke. Ingen mer medisin til lille jenta vår.
En hest er så mye, stor kropp, store bevegelser, rommer mye på gården og i hjertet. Et stort tomrom etterlater hun seg, Logi’s mørke skygge overalt vil ikke følge med nå, ikke på bilder og ikke mellom bildene, bare i tankene, der er du nok lenge her, for to og et halv år er mange uker, dager og timer. Du tilhørte her nå.
Logi står her og knegger, lurer på hvor du ble av
Som Kine sa, vinteren er hard. Tøff for den som er gammel og stiv,. .
Så kort tid siden, i senhøstes, så feit og fin hun var da og lett til bein og nå, så tynn. Låven har høy, men hva hjelper det, når kroppen ikke klarer ta til seg.
Hesten som Kine-mor, kjøpt for konfirmasjonspengene sine for 19 år siden, da var du bare 4 år og akkurat innridd. Og Kine og du har hatt uendelig mange turer sammen i Nittedal, fint som du hadde det hos Boason. Så var den tiden over og du fikk nesten 3 år her, de siste.
Håpet så inderlig du skulle få en sommer til, du som var så glad i gress, spiste når andre sov, – – bare en sommer til og så kunne den sommeren vare lenge…
Jörd💖
En blomst til har visnet
- og føk opp til Gud i kveld
- den vakre fine blomsten
- som gjødslet andre blomster
- de gule, lilla, rosa og røde
- og bjørka om våren
Den av de fineste blomstene
- den som knegger og hopper
- nedover bakkene
- oppover bakkene
- og ned igjen
- og så opp igjen
Den blomsten som smiler
- med mulen
- vifter bort en klegg med øret
- en varm sommerkveld
Den blomsten som fikk leve
- gjennom denne varme sommeren
- lukte på plantene
- de som bare vokser under sånne forhold
- den sommeren fikk du leve og blomstre
- men vinteren ble for hard
- kald og tung
Du var den blomsten du skulle blii
_____—–_____————-__
EN SORG KOMMER SKJELDEN ALENE
Vi må takke mer og skriver dette på FB:
Til deg/dere som meldte oss (meg) til mattilsynet nylig. Siden du meldte en anonym melding og ikke vil stå frem med fult navn, skal jeg konfrontere deg her (fra Facebook) siden jeg ikke vet hvem du er.
Ting kan se ganske andeledes ut fra utsiden enn fra innsiden.
Ja, jeg lar hestene/dyrene få leve selv om de har smerter hvis…… (les under)
Ja, jeg bruker dyretolk
Ja, jeg stoler på den dyretolken vi bruker
Ja, jeg bruker også dyrlege i Tinn for å få bekreftelser på avgjørelser som blir tatt.
Logi har vært tynn siden i sommer, men vært glad og sprek, spist godt. De siste dagene gikk det fort nedover.
Jörd kom hit med smerter for 3 år siden (stivt ben).Da var hun også tynn og en dame på 20 år. Dyrlege i Tinn ble kontaktet og dyretolken Sissel Grana ble også kontaktet (hun er vel den mest anerkjente i Norge).
Dyrlegen foreskrev medesin en periode. Ellers synes hun både Logi og Jörd så til å ha livsgnist og glød i øye. Jörd la fort på seg og benet virket mest bra, men innimellom dro hun på det.
Til dyretolken sa Jörd at hun visste at hun var gammel og kral til bens, men hun ba om å få leve en stund til. Hun satt pris på Veåsen og friheten her og synes det var godt, til tross for stivt ben. Hun sa også at det var irriterende at Logi var sprekere enn henne, tiltross for at han var 10 år eldre. Pluss mye annet som handlet om hennes nye liv her.
Kontaktet også dyretolk underveis, for å forsikre meg om at Jörd ville leve. Tilslutt sa Jörd at hun var lei det maset om døden. Hun hadde det bra og ville være i fred.
Så kom vi til høsten 2018, da kom dyrlege i Tinn igjen og tittet på begge hestene, spesielt Logi, for å sjekke tannspisser, siden han var blitt tynnere enn en kunne forvente etter en sommer (selv om den var tørr). Hun fant ingen tannspisser og reiste uten andre bemerkninger.
Jörd var da tykk og feit og bena fungerte bra. Virket som bakkene hadde kurert henne (medisin/urt (gurkemeie) fikk hun daglig)
Etter det har det altså gått noen mnd, snøen kommer i slutten av november, de får ikke trimmen bakkene gir, så blir de tynnere men ser ut til å være i form. Får mer tilskudd, kanskje høyet ikke har nok næring, vi prøver finne løsninger.
En håper i det lengste, gir de mer høy enn de skal ha, tilrettelegger, varmer maten så den er romtemperert, bløtlegger kraftforet, tilsetter urter osv….. slik en kan gjøre for gamle hester for å bedre næringsopptak, kjøpe betafiber som skulle erstatte noe av fiberet i høyet, olje, luserne, bløtla hel havre. Ja, kunne jeg gjort mer, så hadde jeg gjort det.
Uansett så er jeg glad for at mattilsynets påpakning eller trusell, kom Etter at vi hadde bestemt oss for at Logi skulle få slippe. Dyretolken var også inne i bildet denne gangen.
Det Logi sa til dyretolken var at nå slapp jeg å ha dårlig samvittighet og plage meg selv mer, om det var mer å gjøre, fler kraftfôr typer å prøve, fler preparater osv, for om jeg kunne gjort mer, kunne jeg ikke det uansett, alt er gjort, han var takknemlig, livet har en en ende og det må aksepteres.
Hovslageren (som også tar liv av gamle og/el syke dyr) sa, når han var her sist lørdag (2.feb) at de var magre og burde tas, men kunne vente til våren.
Jörd-jenta døde 3 dager etter.
Logi hadde time hos dyretolk 11.feb. Også Jörd hadde det, men da var hun allerede død, men det var hun ikke da timen ble bestilt.
Sissel Grana er populær, flink og profesjonell og det kan være ventetid på time hos henne. .
Magefølelsen så at, det er for lenge for Logi å vente til 11. feb. Han hadde blitt verre i matveien, bare siste dagene, rørte ikke høyet lenger.
Ble lei meg og trist av å være sammen med han og forsto at her er det nok ikke mer håp. Tryglet han om å spise høy hvis han ville leve, (ikke bare kraftfôr) men han sto bare der.
Fikk fremskyndet timen med Sissel fra mandag 11. til torsdag 8.feb (hastetime på kveldstid)
Forsto selvfølgelig at han måtte tas uansett hva Sissel hadde sakt. Måtte bare høre hva Logi hadde å si selv, greide ikke la vær det, siden han sitter så dypt inni hjerterota mi og det ville vært så vondt hvis jeg tok feil og det ville plaget meg i lang tid.
Tidligere har jeg ikke turt å tenke tanken på å miste han.
Når han var på Skifterud besøkte jeg han nesten ikke, viste han hadde det bra. Også var jeg innerst inne glad for å slippe å ta avskjed med han, når den dagen kom (trodde jo han skulle dø der).
Feikt av meg.
Husker hver gang Gaby kontaktet meg, eller Rupert, så ventet jeg på dødsbudskapet ang Logi. Han var jo tross alt 30 år allerede da.
Men som bestemor sa, den steinen man skal støte seg på, den går det ikke an å hoppe over.
Så da kom Logi tilbake til oss og skulle dø på Veåsen i 2015, men slik gikk det jo heller ikke. Han ble tykk og fin igjen ham og fikk 4 år til.
Takker himmelen for at det gikk an å få flyttet og fremskynt dyretolktimen.
For Logi ville reise med det samme han, så fort som mulig, så fort avliving var mulig ville han dra. Han sa masse annet vakkert også, blandt annet om Poan-sauene og hva som er best for dem. Han snakket så rørende om deres forhold at det kan smelte et menneske hjerte, alt det som skjer mellom dyr som vi ikke vet noe om. .
Logi-kongen skulle selvfølgelig få det som han ville, mitt hjerte ble lett som en fjær over at vi var enige om en så sjelesettende ting, som å ta livet av en venn en har hatt i tiår etter tiår.
Avliving ble straks bestilt.
Dagen etter kom hovslageren tilbake og gjorde jobben skånsomt og fint her i skogen.
Å se dyr lide når de ikke selv finner grund til det, er ikke noe jeg klarer. Jeg hadde aldri hatt et dyr i live her, uansett alder og prognoser, hvis det selv ville dø. Til det respekterer jeg dem for høyt. Sier ikke at jeg ikke gjør feil men dyra skal trives med tilværelsen, er ikke nok at de bare har det bra, livet skal ha kvalitet.
Dyretolk er dyrt, skulle ønske jeg kunne det selv, for da hadde en altid visst status.
Ja, en ser mye ved å være sammen med dem, men ikke alt.
Sissel Grana har flere ganger sakt at dyra har det veldig godt på Veåsen. De trives med friheten og at menneskene går der hvor dem går. Det blir de inspirert av og føler seg respektert og likeverdige.
Hun taler dyrenes sak og legger ikke to pinner i kors hvis dyr er missfornøyd med noe, hun er ærlig og rett frem, formidler det dyrene sier og dyrene er altid ærlige og oppriktige.
For mange år siden var jeg på kurs med Sissel. Hun fortalte at hun hadde tolket for ei dame som ville vite hvordan hunden trivdes hos dem.
Hunden hadde fortalt Sissel at mannen til kona kom til å dø om 2 dager. Sissel viste ikke helt hvordan hun skulle formidle budskapet (turde liksom ikke). Var ikke vant til at dyra sa slike ting.
Usikkerheten hennes fikk hunden til å si at at hun måtte formidle dette, det er viktig. Sissel prøvde seg frem og spurte hvordan det var med mannen, var han syk osv. Tilslutt formidlet hun budskapet fra hunden.
Noen dager etter fikk Sissel telefon fra damen som takket henne for at hun fikk de to dagene å forberede seg på mannens død.
Det varmer å høre, når Sissel formidler gjennom dyra at det er bra her på Veåsen, det tror jeg mer på enn noen ekspert. Når dyrets stemme taler godt, da kan en ikke få bedre attest!
Glad er vi for at det ikke var mattilsynet som tok avgjørelsen her med den kjæreste vi har hatt her på Veåsen, Logen, men at det var oss og Logi selv gjennom dyretolken.
Da falt bitene på plass og det er lettere å få sjelefred💖
Veåsen Fjellgård i Tinn i Telemark 