Reklame

Velkommen til Veåsen fjellgård hjemmeside💚

Veåsen💖

Veåsen er en fjellgård 15 mil fra Oslo, ligger i Tinn kommune i Telemark Gården har natur på alle kanter, mye stillhet, kun naturens lyder, du ser stjernehimmelen på klare netter.

Vi arrangerer kurs i meditasjon,frigjørende  dans,  stemmebruk, intuitiv maling, psykodrama, skriving . Alle aktivitetene er verktøy for å utrykke følelser, fri for prestasjon og forkunnskaper. Det er ment som en kanalisator for evt innestengte følelser, noe som er mer vanlig enn uvanlig. Vi  lære også  teknikker for å stilne  tankestrømmer. Du får mulighet til å bruke farger, fantasering, sang og dans som helpemidler til å fokusere innover. Alt skjer ute i naturen eller inne i en lavvo. Vi lager mat på bål og sover gjerne under åpen himmel om været tillater det.

Under finner du en presangtasjon av noen av dyrene på gården. De er viktige og hjelper oss i prosessen vår, fordi de gir av sin kjærlighet og tilstedeværelse💚

Hjertelig velkommen til Veåsen fjellgård. Ta gjerne kontakt for mer info eller se flerer sider her på hjemmesiden💚

Hjertelig hilsen maybritt💚 tlf 41698546 💚

❤️🧡💛💚💙💜💚💚💙💙💜💜💛💛🧡🧡❤️❤️💚💚💙💙💜💜❤️

PRESANGTASKON AV DYRA

Hei jeg heter Super Duber og er super god på å løpe, liker liv, liker å bruke kroppen, har humor og er bare snill og grei. Kjenner meg igjen i Prikken, er så kraftfull at noen blir redde for oss, men vi vil bare ha det gøy og utrykket spenning og glede. Så ikke bli redd om noen er kraftfulle, tren heller på å bli det selv💪

🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️

Veåsen 💖
Her hos oss må alle kattene ha forskjellig behandling. Dette er PusePetter sin kattemat -boks, bare for henne. Så når hun kommer får hun spise mat direkte fra boksen, spesiell mat for kresne katter. Bitene er harde utenpå og myke inni. Da spiser hun 3 biter så er hun forsynt. Men det lukter godt lang vei, så Stripetassen prøver å stjele en bit her😅
Ha en fin dag, ikke stjel men ta deg tilrette og ta plass🤩

under: PusePetter

🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️

Veåsen 💖

Trofast ønsker dere en god dag🥀.
Hadde han skulle gitt dere et råd så ville han sakt:
«Gå på eventyr i skogen, finn et ekorn du kan erte og sitt under treet og vent til sjansen byr seg. Det er livet😅
Men nå begynner Trofast å bli litt gammel og gjerdet er blitt for høyt å hoppe over, så nå løper han heller etter kaninene, og prøver å ta dem, men de er blitt så vant til han at de smetter unna, og erter han nok litt med katt og mus leken😊

🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️🕊️

Veåsen 💖
Stripetassen ønsker god morgen og en fin dag🥀
🕊️
Han liker mat, kos, men fjellufta kan han godt stå over. Født i oslo og oppvokst på «verandan» på Vestli, da ble det sånn. Som man reder ligger man😊.
Har prøvd å «omvende han i 2 år, få han frelst på fjelluft, men nei han står og mjauer trist utenfor vindu, men….. det er aldri for sent å starte med noe nytt, så jeg «kaster» han ut hver natt sammen med tøffingen Prikken. En ting er i alle fall sikkert, stikker av gjør han aldri, han er mer hjemmekjær enn en fastspikra blomsterpotte. Stripetassen er en enmannskatt og gjester liker han ikke, men den velkomsten sørger Prikken for, så da så….
Stripetassen utstråler forsiktighet og godhet, så en har bare lyst å ta han under sin barm og beskytte og kose han i uendelig💚

En dyrehistorie fra Veåsen

DEN FARLIGE FERDEN

Der var en gang 2 sauer og en hest, de bodde på en bondegård med 5 katter og 2 hunder. Foresten var det bare en hund, den andre reiste  nylig.

De 3 sto og snakket sammen om den hunden som hadde reist :  «Hvor reiste den egentlig, sa den ene sauen «,  «å den reiste bare hjem», sa hesten. «Hjem? Er ikke dette hjemme da, sa POAN. Nei sa hesten, det finnes et enda bedre hjem, et annet sted, sa hesten. Kjenner du noen som har reist dit, sa poan som ville vite mer. Ja, sa hesten, jeg kjenner mange, alle mine venner reiste dit hjem.

Men er ikke vi dine venner da? spurte poan, som lurte på mye idag.

 Joda, dere er mine venner nå, men før hadde jeg et helt land med hundrevis av venner.

Så mange? , sa poan og beg loynte å gruble enda mer.

 Ja, jeg hadde venner som dere, hestevenner og kuvenner, ja til og med grise og hønevenner.

 Hva? sa poan, hva slags venner er det da?

Uff, det er så vanskelig å forklare, kan vi ikke heller gå en tur ned veien her og se om den porten står åpen, så kan jeg vise dere verden, for den er mye større enn dette tunet her.

Ok, vi går , kom a poan min så blir vi med. Jeg vet ikke jeg, sa den andre poan, jeg tror jeg heller vil være her.

Men når de andre gikk, så måtte den bli med, for det gjør flokkdyr.

Da de kom ned bakken, var jammen porten åpen.

 Neimen, se da, sa hesten, porten ER åpen.

 Er det sant, sa poan og trodde ikke sine egne øyne. Herregud så kult, da drar vi da, kom igjen.

 Den siste poan dro på det, men fulgte motvillig med.

Etter en stund kom de til et kryss, skal vi til munken eller den andre veien, spurte Poan. Munken, purte hesten?

 Ja, vi var en gang der med Logi, men det var bare for at våren var kommet lenger der nede.

Ok, sa hesten, nei vi skal i den retningen jeg kjenner, sa hesten, og det er her til venstre.

Etter en stund kom de til enda et kryss.

Hvor skal vi nå da, spurte Poan (den andre Poan hang motvillig med).

 Vi skal til venstre her også, sa hesten.

Hvorfor er du så sikker på det, spurte Poan? Fordi jeg har vært her før og det er veien hjem til hjemmet mitt.

Hva? skal du hjem der vovven er?

Nei, ikke det hjemmet, jeg har jo et annet hjem også. Poan klødde seg i ulla og skjønte ingenting. Syns det ble litt mange hjem nå.

Samma det, sa hesten, nå går vi.

Etter en stund kom de ut på en større vei. 

Hvor skal vi nå da, sa Poan og så forventningsfullt på hesten. Vi skal til høyre.

 Den andre poan var sliten og ville snu, den klynket og sa «jeg vil hjem»

 Nei, nå har vi kommet så langt, nå skal jeg jammen vise dere litt mer av verden, når vi først er ute og går.

Ja, sa den andre Poan, nå har vi muligheten, ikke akkurat så ofte den porten står åpen.

 Andre Poan sukket og fulgte med bare fordi den var et flokkdyr.

Plutselig kom det en bil. Herregud, er det sånne som maybritt kjører her»a, men hun kjører ikke så fort.

 Den andre Poan ropte » jeg vil hjem, jeg vil ikke være her».

 Det kommer sikkert ikke fler, sa den første poany trøstende.

 Jo, det kommer mange biler her, sa hesten, jeg har gått her før. Dere må gå på sia, ellers blir dere påkjørt.

Hva? kjører de på oss?

Ja, du vet de har stor fart og dere er like gråhvite som snøen.

Jeg forstår ikke helt jeg, sa poan, dumt å gå på sia når vi endelig har så  god plass, er så trangt der.

 Men du, det hjemmet hvor dine venner og vovven er, hvordan er det der?

Hesten prøvde å forklare: » Det er grønne enger, alltid sommer, mye mat, du treffer igjen alle de som levde her før.

Er det sant? sa Poan, kan jeg treffe Logi da?…. hvis jeg drar dit? spise gress med han beste vennen min?

Ja, det kan du, sa hesten.

Da vil jeg det, hvordan kommer jeg dit?

Hesten dro på det.

 I det samme kom det en bil i full fart, den prøvde stoppe, men Poan var like hvit som snøen og hun  gikk midt i veien. Bilen traff  Poan midt i magen.

 Poan datt overende og fikk nesten ikke puste. Jeg tror jeg reiser dit nå jeg, sa POAN. Det gjør så vondt i magen min, jeg drar nok nå, gjør jeg ikke? 

Hesten så forskrekket på det som hadde hent og på bilen som stoppet. Hun var i sjokk.

POAN ropte med de siste kreftene hun hadde: «Hør da, reiser jeg nå, er det sånn å reise??

Ja,

 du gjør nok det, sa hesten sørgelig, mens  en tårer rant nedover hesteansiktet.

POAN vrei seg i smerte og så hjelpeløst på hesten. 

Hvorfor gråter du,  er det ikke fint der hjemme? 

Jada, veldig fint, sa hesten med store tårer i øyekroken, veldig fint.

Den andre poan ropte desperat; «jeg vil hjem, jeg vil hjem, dette er farlig!

Nei, du kan ikke bli med meg hjem Poan,

nå skal jeg til Logi, du må bli her en stund til du. Takk for alt da POAN min venn, nå reiser jeg vist…. . 

Så reiste poany den lange veien fra sin venn og  til sin  venn.

Kroppen lå der livløs og blodig, men sjelen lettet og svevde avgårde til den andre siden av evigheten, der det altid er sommer.

Hesten ropte : god tur da, og hils alle sammen, hils alle vennene mine💖 POAN nikket og smilte, det skal jeg gjøre og du må passe på søstera mi, lov meg det💖

Over: Logi og Poan

Logi og Poan

Poan sørger over Logi

over: Pyret og Poane er ute og går

over: Posn foran og Pyret bak

Pyret og Poan går hjem uten sin venn